Så der ligger jeg og synes utrolig synd på meg selv, og skjemmes over det samtidig. Døra går forsiktig opp og inn kommer mamma – hun lurer på hvordan jeg har det.
Jeg prøver å skjule at jeg har grått, men det er umulig – samtidig er det ikke lett å sette ord på hva jeg føler – jeg er SÅ skamfull!
Likevel får jeg sagt litt og forventer å høre at nå må jeg skjerpe meg.
Å bli mamma igjen – Unike søsken del 3
Mange lurer Dette er et spørsmål mange har stilt meg – jeg velger derfor å skrive litt om det. Jeg kan ikke gi råd om hva andre skal velge, men jeg kan dele min egen erfaring – ofte er det kanskje like nyttig? Før jeg fikk barn, tenkte jeg at 4-5 var sånn passe. I […]
En meget bestemt helsesøster – Unike søsken del 2
Besøk på helsestasjonen En dag vi var på helsestasjonen, spurte helsesøster om barnehageplass til storesøster. Nå skulle jo jeg ha permisjon, så det trengte vi ikke – vi hadde benyttet dagmamma frem til nå de dagene jeg sov etter nattevaktene. Jeg mente bestemt at barnehager var stressende oppbevaringsanstalter, og at det aller beste var å […]
Påsken da jeg lærte noe veldig viktig
Hva er perfekt – for hvem? Det var påskeferie og vi var som vanlig på påskefjellet hele familien. Vi gikk på langrenn og var i alpinbakken. Vår mellomste datter gjorde at vi som vanlig delte oss opp – den ene sammen med henne, den andre sammen med søsknene, så bytte etter halve dagen. Slik hadde […]
En annerledes søster
Søskenliv Jeg har tidligere nevnt på facebooksiden til UnikMamma, at jeg skal skrive en blogg om søskenliv. Da er det veldig greit å gå til kilden – nemlig søsknene til datteren min. Storesøster sa allerede før dette at hun gjerne ville skrive noe. Jeg har tenkt mye på dette med søsken, nettopp fordi det var […]
