“Du skulle sett kjøkkenbenken min!”

I de to årene som har gått siden jeg startet å blogge, holde foredrag og drive samtalepraksis har jeg fått veldig mye positiv respons, noe som selvsagt er motiverende.

For er tid tilbake fikk jeg en slik hyggelig melding mens jeg skuet utover kjøkkenet mitt og tenkte: “Dere skulle bare visst alt jeg ikke er god på!!”

Så for å nyansere bildet litt, og ikke minst tilfredstille en og annen der ute som nyter andres feil og mangler, skal dere få en ørliten innsikt hva som også gjør meg “unik”:

Unik tidsoptimist

Jeg tror alltid at jeg rekker litt til før jeg må dra et sted, og er et levende leksikon på bortforklaringer både til meg selv og andre, på hvorfor jeg dukker opp fem minutter etter en avtale. Utallige er de offentlige transportmidlene jeg har bare sett “rumpa på” og selvinnsikten har på et tidspunkt vært så fraværende at jeg i en konfronterende diskusjon om temaet hardnakket kunne slå i bordet med at fly, de rakk jeg alltid! Den som DAGEN etter måtte se flyet som skulle ta meg på styremøte i Oslo, lette fra bakken med en passasjer i manko, var meg!

Unik på utsettelser

Det finnes knapt en ting jeg ikke kan utsette til senere – husarbeid, papirarbeid, trening, telefoner og i vinter har datteren min venta i to måneder på at jeg skal bestille nye spesialsko til henne!!  Et rotete hus kan fint vente om fjellet bader i sol, men flaut som fy er det når noen bare stikker innom og benken flyter over av skitne kopper og panner!

Pakking til ferier er en ting jeg lett kan fremkalle en hel masse ubehagelige følelser for, etter gjentatte ganger å ha begynt samme dag. Jeg springer som en hudeløs høne huset rundt etter alt vi trenger – og hode er noe jeg virkelig trenger, for huskelister skal jeg ikke bruke! For en del år tilbake kom vi frem til bestemelsestedet uten klær til ene datteren min, men førte det til endring av strategi til neste gang? Nope!

Hvorfor forteller jeg dette?

Jeg tror vi trenger å dele de tingene som ikke er så bra også. I mange år levde jeg i en villfarelse om at enkelte fiksa det meste og jeg kjente meg stadig mer utilstrekkelig. Idag vet jeg at INGEN fikser alt – alle har vi ting å jobbe med, eller simpelthen bare kan få lov å akseptere.

Først da, er vi klare for å gjøre endringer – om det er det vi ØNSKER. For vit det: vi kan endre oss, men da fordi vi ser at det gjør godt og gir energi til viktigere ting – ikke fordi vi skal bli som alle andre – forskjellen er STOR!

Jeg har bestemt meg for at de tingene jeg har delt med deg, er noe jeg har akseptert lenge, men ønsker å endre på. Det vil gjøre meg godt og dermed smitte over på de rundt meg.

Har du noen ting du er flau over? Del det med bare en person, og du er et gigantisk skritt videre! Husk å kjenne på lettelsen etterpå!

Skulle du ønske å jobbe med noe av dette, så er coaching et genialt verktøy:
Samtaler og coaching

Følg gjerne UnikMamma på facebook:
UnikMamma