Behov for vintertransport
I høst begynte datteren min på videregående. Hun har i mange år hatt taxi hjemmefra til skolen på vinteren når det er mørk og glatt. Hun sliter med dybdesyn og blir nokså dårlig til å vurdere hvor hun skal sette foten i mørket. Motorikken gjør også at det er lettere å falle når det er glatt. Hun har hatt flere skader og noen brudd på grunn av dette, noe som setter henne ut av spill lengre enn andre. Og med et syndrom som gjør at en er avhengig av å bevege seg mye og ofte for å opprettholde muskulatur, samt ikke gå opp i vekt, får et fall store konsekvenser.
6 måneders saksbehandling
Vi søkte i høst på vanlig måte, fikk avslag på transport direkte hjemmefra til skolen, og isteden en løsning som var utrolig komplisert, tungvint og involverte svært mange personer hver dag. Dette klaget vi på i oktober, i februar fikk vi en mail om det virkelig var slik at vi fortsatt stod ved klagen. Og ja det gjorde vi og dermed gikk den videre til Fylkesmannen.
Torsdag denne uka fikk vi svar og fullt medhold – JOHO så bra!……..hadde det bare ikke for at denne vintertransporten slutter på fredag!
Helt utrolig – fra vi søkte til saken er avgjort har det tatt nesten et halvt år og behovet er over.
Hva gjør man i en slik situasjon? Skal man le eller gråte? Skal jeg kjenne meg som et offer, bli sint frustrert, oppgitt, fortvilet, rasende?
Et viktig vendepunkt
For noen år tilbake var jeg på et kurs (med Live Landmark – livelandmark.no) som har fått store konsekvenser for hvordan jeg håndterer slike situasjoner. Jeg lærte mye om mangt, men det meste kan samles opp i to viktige spørsmål:
Er det jeg kjenner på nyttig? Vil det endre situasjonen? Hvis ikke; flytt fokus på noe annet.
I begynnelsen tenkte jeg at dette er alt for enkelt å si, jeg kan da ikke styre følelsene mine! Jeg lærte også om hvordan det går med kroppen og hodet når en går rundt og er såret, bitter, sint og fortvilet – «bivirkningene» var ikke akkurat noe å trakte etter! «Bivirkningene» ved å ha det bra, var noe helt annet. Etterhvert begynte jeg derfor å «forske» på dette og har kommet frem til at dette er utrolig effektivt og gir meg en mye bedre hverdag.
Så til tross for utallige tekstmeldinger, telefoner, misforståelser og frustrasjoner i løpet av vinteren, velger jeg nå å se fremover. Det er ikke nyttig for meg å være kjempesint og fortvilet over en utrolig lang saksbehandling og at medholdet til slutt ikke hjelper noe som helst.
Det er ikke nyttig og det endrer ikke situasjonen.
Hva er nyttig for meg?
Noe som er til stor hjelp for meg i slike situasjoner er å gjøre noe som gir meg en god følelse. Igår hadde jeg fri fra jobb, været var fint og da ligger fjellet og lokker på meg. Jeg gikk til en flott plass som gir trim, utsikt og masse luft til hodet og lunger, satte meg på en stein og dinglet med beina.
Her har jeg lagt fra meg mange ting tidligere, jeg nyter utsikten både i godt og dårlig vær og angrer aldri på en tur hit, selv om det noen ganger har vært vanskelig å komme seg avgårde.
Og det utrolige skjer nesten hver gang: jeg kan gå hjemmefra og være litt trøtt, sliten, lei meg, sint, fortvilet, oppgitt, men når jeg går nedigjen kjennes alt helt annerledes ut!
Idag bestemte jeg meg for at jeg ikke skal la en saksbehandlers utrolig trege behandling og meget snodige vedtak, bestemme hvordan jeg skal føle meg i påsken!
Vedkommende har sikkert en helt fin påske…….og har sikkert hatt både en fin juleferie og vinterferie også – så hvorfor skal ikke jeg?
Derfor løfter jeg hendene, smiler og sier ja til godfølelse i påsken:-)
Har du noe du trenger å “riste av deg”? Gjør noe som gjør deg glad – det hjelper!
Følg gjerne UnikMamma på facebook: https://www.facebook.com/UnikMamma
Legg igjen en kommentar