Hva er perfekt – for hvem?

Det var påskeferie og vi var som vanlig på påskefjellet hele familien. Vi gikk på langrenn og var i alpinbakken. Vår mellomste datter gjorde at vi som vanlig delte oss opp – den ene sammen med henne, den andre sammen med søsknene, så bytte etter halve dagen. Slik hadde vi gjort det i alle år, tatt hensyn, tilpasset oss og gjort det slik at hun også fikk delta, lære nye ferdigheter, komme seg videre – samtidig med at søster og bror også skulle få litt av oss.
Noe annet var utenkelig, selv ikke for en dag. Jeg kunne ikke tenkte meg at hun ikke skulle være med! Hva ville hun synes om det? Besteforeldrene sa også at vi bare måtte si fra, men nei, dette funket fint – selvsagt skulle vi være sammen alle sammen på fjellet…………selv om vi nesten ikke så hverandre hele dagen.
Og de som er søsken? De fikk svært sjelden gleden av å være sammen med både mamma og pappa, samtidig.

De fleste familier har slike perioder i småbarnsfasen, men hva med når den perioden ikke går over?

Hva ønsker de som er søsken?

Denne påsken spurte vi storesøster og lillebror om hvordan de synes det ville være å ha med seg både mamma og pappa en hel dag i skibakken. Da jeg så hvor glade de ble, klarte jeg å organisere det slik at datteren vår fikk være hos besteforeldrene denne dagen. Både hun og de satte stor pris på dette – klumpen stod i halsen på meg, men jeg gjorde det likevel.
Vi kunne renne i bakken på deres premisser, dit de ville, i deres fart og så lenge det passet dem.
Jeg klarte etterhvert å kjenne at dette er helt rett og riktig – for aller første gang.

Jeg hadde ikke kunnet tenke noe annet at hun alltid skulle være med – denne dagen innså jeg at det ikke alltid er det riktige for alle – dagen skulle ha kommet før.

En nydelig dag – for alle

Senere har det blitt flere slike dager; en av dem var i påsken i fjor. Lillebror er glad i å gå på fjellet, men hans tempo og distanser overgår henne mange ganger. Denne nydelige dagen «satt vi søsteren igjen» hjemme sammen med storesøster og regnet med det ble en del timer på Ipad og data for henne, i visshet om at broren fikk en fin dag med mamma og pappa. Og gjett om dagen ble fin:

Vi var borte i mange timer i et nydelig vær, og søstrene kunne stolt fortelle at de også hadde vært på fjellet – en kortere tur, akkurat passe for henne – i tillegg overrasket de med ferdig middag når vi kom hjem.
Storesøster fikk muligheten til å ha ansvar, se at hun mestret og kjenne på godfølelsen av dette. Lillesøster fikk gleden av en hel dag sammen med storesøster, og lillebror fikk ha mamma og pappa helt for seg selv, selv om mammas tempo heller ikke er det ideelle for han 🙂

Veien jeg har gått har lært meg at jeg flere ganger har måttet justere tankene mine i forhold til hva som er en perfekt dag for oss som familie. Jeg hadde en ideell tanke om «alltid – alle – alltid» – dette har jeg etterhvert erfart har funket dårlig når behovene er så forskjellige.
Og vet du hva? Jeg har funnet ut at alternativene kan faktisk være utrolig bra de også! Tankene om hva som er er «innertier» av en dag, er kun fantasier oppe i mitt begrensede hode – virkeligheten kan bli så mye mer – om den får lov.

Følg gjerne UnikMamma på facebook: https://www.facebook.com/UnikMamma