Jeg husker enda hva jeg tenkte: “Perfekt?! Her er jo mest skyer – bare såvidt en liten blå flekk på himmelen, det er sur vind, et kaos av unger, pølser, kakao som velter utover, og det kommer til å stinke røyk i hele campingvogna av klærne våre etterpå. Bare å pakke seg avgårde hit var en kjempeutfordring, og når vi endelig er her vil en av ungene tilbake, den andre vil ha mat NÅ og den tredje trenger hjelp til å renne i bakken!
Hva med storesøster?
Så der ligger jeg og synes utrolig synd på meg selv, og skjemmes over det samtidig. Døra går forsiktig opp og inn kommer mamma – hun lurer på hvordan jeg har det.
Jeg prøver å skjule at jeg har grått, men det er umulig – samtidig er det ikke lett å sette ord på hva jeg føler – jeg er SÅ skamfull!
Likevel får jeg sagt litt og forventer å høre at nå må jeg skjerpe meg.
Et hardt slag for egoet
En slik grå dag hadde feieren bestemt seg for å komme på besøk for å inspisere pipe, feieluker, ovner og brannvarsling. Det ringte på til avtalt tid og jeg åpnet opp i joggebukse, svart hettegenser, grått ansikt og et pistrete hår. Månedene på sofaen hadde ikke akkurat gjort underverk med kroppen, det var med skrekk og gru jeg gjenkjente feieren som den kjekke hyggelige og spreke spinninginstruktøren jeg digget musikken og timene til……….sånn for lenge siden før jeg «smalt i veggen».
Klarte jeg meg?
I nesten fem uker var jeg “stuck” på Gran Kanari i en surrealistisk situasjon med en alvorlig syk mann på sykehus og uten å ane når vi kunne komme hjem. Vi reiste lykkelig og glade avgårde for å være reiseledere for Landsforeningen for Prader Willis syndrom, men endte opp med å stå i vår aller største utfordring noen sinne.
Jeg la ut bilde på facebook og instagram tatt fra flyet like før landing med overskriften:
«It´s going to be tough, but I´ll manage»…. med all verdens ironi bak – ja, særlig tøft å «måtte» være to uker på Gran Kanari i den mørkeste årstida hjemme, liksom!
Men så ble det altså slik; det ble faktisk utrolig tøft, men klarte jeg meg?
Nedtur, men det kunne gått så mye værre
Jeg hadde frem til dette hele tiden klart å holde fokus, ta en dag i gangen og holde humøret oppe – nå ble jeg bare lei meg og ville hjem. Ungdommene våre hjemme er i trygge hender hos besteforeldrene, men de kan ikke erstatte oss og dette tærer på – det er ikke alltid like lett å løse alt bare på telefon.
Alvor og humor på venterommet på intensiv
I fem dager lå mannen min på intensivavdeling på et spansk sykehus på Gran Kanari. 45år gammel trebarnspappa med en stor hjerneblødning. Han har gått fra å sykle hundrevis av mil, deltatt i motbakkeløp og triathlon, til å ligge alvorlig syk og gjennomgå en stor hjerneoperasjon. Den alvorlige situasjonen er smertefull og krevende. Jeg er her sammen med ham, men hjemme har vi tre barn – akkurat nå er hjemme veldig langt unna.
“Pang!” sa det – og livet stoppet opp.
Ikke en blogg om å være UnikMamma denne gangen, men om livet når det er på det tøffeste. Livet stoppet plutselig opp. Jeg står midt i de tøffeste dagene i mitt liv. Jeg må ta et skritt i gangen og bruke alt jeg har for å kunne ta det neste. Takknemlighet, fortvilelse, redsel og glede […]
Da morfar ble sprek
Diagnosen – konsekvenser for flere Da datteren vår ble født og det viste seg at hun hadde en sjelden diagnose, gikk det hardt inn på både oss og resten av storfamilien. Dette var ukjent og vi fryktet for fremtiden. For mange besteforeldre tror jeg kanskje dette oppleves litt som «dobbelt opp». En kjenner på den […]
Påsken da jeg lærte noe veldig viktig
Hva er perfekt – for hvem? Det var påskeferie og vi var som vanlig på påskefjellet hele familien. Vi gikk på langrenn og var i alpinbakken. Vår mellomste datter gjorde at vi som vanlig delte oss opp – den ene sammen med henne, den andre sammen med søsknene, så bytte etter halve dagen. Slik hadde […]
O, salige ferietid
Ferietid er for mange forbundet med deilige late dager, mulighet til å sove lenge, lese en god bok, eller besøke familie og venner. En kan la «humla suse» og rett og slett fristille seg fra hverdagslivets ofte oppkavede timeplaner og lange lister med gjøremål. Unike ferier I familier med barn som krever en del ekstra, […]
